Convention Istanbul 2015 - Dora Poni Loro deler sine inntrykk med oss

06. aug 2015
Her er Dora sine refleksjoner fra kongressen i Istanbul

- Jeg reiste fra Bergen onsdag 8. juli spent og med store forventninger om alle jeg kommer til å møte, av vakre Istanbul, der Europa møter Asia og Europa, og soroptimistsøstre fra ulike deler av verden. Fra tidlig korrespondanse på facebook gruppen vi hadde laget, visste jeg at tre soroptimister fra Hamar skulle ta samme flyet som meg fra Gardemoen, og jeg gledet meg til å møte dem. Jeg møtte de senere etter vi ankommet Istanbul og pratet gjennom sikkerhetskontrollkø og så dro vi til våre ulike hoteller.

Konvensjonen åpnet med en Friendship dinner ved en stor og vakker basseng. Målet var å bli kjent med hverandre og knytte nettverk. Jeg var sen med online-påmeldingen og billettene ble solgt ut når jeg kom, derfor fikk jeg ikke billett, men gode Karin Guttormsen ofret meg sitt billett og dermed kunne jeg være med. Takk igjen Karin!

Middagen var virkelig en flott opplevelse der mange av soroptimister kledde seg i sine fargerike nasjonale drakter…to svenske hadde sine bunader på, en kenyansk gruppe på 4 hadde fine afrikansk kjoler sydd i soroptimist’s gul-og blå farger, to vakre koreanske damer i sine nasjonaldrakter og flere. Det var god mat og god stemning. Vi gikk rundt og ble kjent med nye. Det som for meg var fascinerende er den mangfoldige representasjon av soroptimister. Jeg hadde en skilt med navnet mitt og landet jeg representerer. Der står det Norge, og mange jeg møtt sa ”oh, Norway?” Yes, sier jeg «i’m a black viking from Norway!», men er opprinnelig fra Sør Sudan. Utover kvelden og dagene etter, møtte jeg flere som er soroptimister fra land de bor i men som ikke er deres opprinnelsesland. For eksempel var det, en tysk-norsk soroptimist, en kenyansk-svensk soroptimist, en norsk-svensk soroptimist, en kameronsk-tysk soroptimist, en engelsk-kenyansk soroptimist og flere. Det viser den globalisert verden vi lever i og at uansett hvor vi kommer fra og hvor vi bor, så er vi alle kvinner og har et felles mål om å bedre kvinners stilling lokalt og internasjonalt.

Litt fra plenumforedrag og paneldiskusjon og workshop jeg har deltatt i.

 Den faglige delen av konvensjonen startet torsdag morgen med Elif Shafak, en tyrkisk forfatter som fortalte om hvordan det å skrive kan snakke til være indre rom og oss selv, og gjennom bøker kan vi endre hverandre og verden. Hun mente det er viktig å flytte kvinner ut fra den private sfære og inn i den offentlige sfæren der de kan være med og påvirke til endringer. Blant hennes bøker er ”The Forty Rules of love and Honour”.  

Michael Kaufmann en forfatter og konsulent som er med å starte "The White Ribbon Campaign” hadde en fordrag om sitt arbeid med menn i forebygging av vold mot kvinner. Hans fokus er å skape nye konstruksjoner av maskulinitet og å jobbe for å styrke fedrene i sine roller, og involver dem i kjempe for likestilling og motvirke vold mot kvinner. Sjekk ”MenCare- a global fatherhood campaign, www.men-care.org.

How does education improve women’s empowerment?

-          Det ble nevnt gjennom de ulike plenum foredrag, samtaler og paneldiskusjoner om hvordan utdanning kan styrke kvinner og deres stilling. Therese W. Devasahayam, konsulent for UNFPA, forsker og forfatter av Gender issues in Asia, Singapore sjarmerte med sin energisk, bestemt og dyktig bidrag I diskusjon om fattigdom og utdanning. Hun nevnte blant annet tidlig ekteksap, holdninger og kulturelle normer og kjønnbasert diskriminering som hinder til at jenter/kvinner får utdanning.  Det ble også nevnt av flere i panelet om viktigheten av å bruke mentorer og kvinnelige role modeler som unge kvinner kan se opp til, og dermed være til inspirasjon.  Jenter også bør oppmuntres til profesjoner som naturvitenskap og teknologi, og til å inntar lederposisjoner.

Projects: From design to delivery (Workshop) her fikk vi hørt om fire forskjellige prosjekter initiert av soroptimist I partnerskap enten med lokal myndigheter eller andre organisasjoner. Et av prosjektene jeg synes var spesiell bra var et nasjonalt prosjekt soroptimist Irland gikk inn med på å drive. Prosjektet heter “Mental Health and Suicide prevention for women and Children”. Sarah McCormack, president for SI Irland, mener å være med som soroptimist, med vår stryker og bidrar til å løse et samfunnsproblem gjør at vi blir mer synlig som organisasjon. Dessuten er det viktig å være bevisst vårt ståsted I et slikt partnerskap og hvem vi er som organisasjon.

Advocating for gender equality: From vision to action

Det er soroptimists visjon om en 50-50 likestilt planet i 2020. Som soroptimister har vi dobbelrolle: som aktører i sivilt samfunn krever vi for lover/regler som styrke kvinners stilling og fremme kjønnslikestilling, samtidig bevisstgjører vi om disse lovene og krever at disse implementeres. Vi blir for eksempel hørt i FN og kan dermed bidra i endringer av strategier og lover. Kvinner har sluttet å være stille!- de snakker ut men det er veldig mange konservative makter som er imot dem, mener Yakin Erturk, Human Rights Expert og tidligere Special Rapporteur on Violence Against Women, OHCHR, UN, Turkey.  

Edit Schlaffer en velfortjent SI fredspris vinners prosjekt “Mothers Schools” var konvensjonens høydepunkt for meg- Et meningsfullt prosjekt til mødre av terrorister, der de blir styrket i deres rolle som mødre, får økt selvtillit og kompetanse til å kunne tidlig oppdage tegn av radikalisering i ungene deres. Mødrene står sammen som søstre og støtter hverandre i kampen mot radikalisering og voldelig ektremisme, - en dagsaktuell problematikk vi hører veldig mye om og opplever.

Jeg ble inspirert av Judith Malika Liberman en forfatter, eventyrforteller, kunst terapeut og trainer som fortalte så fangende om Anatoliske kvinner og historier bak de vakre tepper de lager. Bak hvert mønster ligger det en historie om håp, kjærlighet og drømmer om livet de drømmer om. Hun fortalte om kraften i fortellinger og at våre drømmer når vi tydelig visualiserer dem og jobber med dem, kan vi få dem realisert. Fortelling er en vakker tradisjon brukt I mange kulturer og er et middel for læring, inspirasjon og påvirkning!

Dette blir bekreftet av fem flotte unge stemmer som formidlet med engasjement og styrke taler de hadde holdt i en talekonkurranse de deltok i.  De formidlet om deres drømmer, det som driver dem I livet, motivasjon til å nå deres mål, karrierevalg og rollemodeller som er så viktig å ha. De har klart inspirert mange og er gode rollemodeller for andre unge kvinner, og potensielle soroptimisterJ. 

I panel med tittel “Listening to the voices of the future”- formidlet fire andre unge soroptimistpresidenter om deres deltakelse i organisasjonen og hva som bekymrer dem og hva som gir dem håp? Det ble nevnt mange gode ting, blant annet at det å være en samlet global stemme for kvinner er en styrke og gir håp om at med tid vil kvinners stilling forbedres internasjonalt. Vi danner nettverk, vennskap og partnerskap med ulike aktører, deler våre kompetanser og erfaringer med hverandre og blir mer synlig som organisasjon. Det er viktig å reflektere over hvorfor våre unge medlemmer ikke blir igjen I organisasjonen. Viktig å ta være på medlemmer, og engasjere dem I prosjekter.

- Det ble veldig mye å skrive her, men det viser hvor mye vi har vært med på. Jeg er overveldet av all det vi som organisasjon gjør ulike steder I verden. Jeg er stolt av å være en del av et slikt nettverk, og min deltakelse I konvensjonen har bekreftet at det vi gjør I hver vår lille klubb har stor betydning og at vi er en del av en store hele. Møte none av mine afrikanske medsøstre har også vært en inspirasjon for meg. Det drives mange gode prosjekter I de ulike landene som var representert, og et ønske hos dem var å danne en afrikansk federasjon, men det er ikke ennå nok medlemmer til at det blir til. Så målet er å nå et medlemstall på 2200 medlemmer.

Jeg kom hjem med mange flotte visittkort. Bak hvert kort har jeg et ansikt som har gjort inntrykk på meg og lært meg noe. Jeg har tatt kontakt med noen allerede og vil ta kontakt med de andre og prøve å opprettholde vennskapen. Jeg vil derfor oppfordre alle som har lyst og mulighet til å delta på slike arrangementer. Det du får tilbake av opplevelse, bekjentskap og lærdom vil du ha som minner for livet og vil berike livet som medmenneske og soroptimist.

Jeg takker unionen for stipend og sjansen for å kunne være med og oppleve dette og klubben min Bergen for all støtte og engasjement blant medlemmene, noe som er av stor motivasjon for meg også. Dette har betydd mye for meg!

Soroptimisthilsen fra,

Dora Poni Loro, Bergen Soroptimistklubb

 

 

10.10.15 lgo

Dora Poni Loro fra Bergen Soroptimistklubb