Jenters utdanning er alt - nesten!

25. feb 2014
FOKUS avholdt sin årlige kontaktkonferanse for medlemsorganisasjonene i slutten av januar. Konferansen er en viktig møteplass for representanter fra sivilt samfunn og norske myndigheter.

Vår representant på konferansen, Gerd Louise Molvig, har sendt oss følgende rapport fra arrangementet:

En viktig sak for Norge i FN-året 2014 er møtene i CSW (Commission on the Status of Women), FNs kvinnekommisjon, som finner sted i New York 10. – 21. mars.  Årets tema er: ”Challenges and achievements in the implementation of the Millennium Development Goals for women and girls”. Det er i alt 8 Tusenårsmål, men FOKUS har valgt ut mål 1 (Utrydde ekstrem fattigdom og sult) og mål 3 (Styrke kvinners stilling).  I tillegg ønsker man å diskutere veien fremover (post 2015) for å eliminere ekstrem fattigdom, slik Verdensbanken og EU har som mål.

Årets konferansetema: Fattigdomsbekjempelse sett i et kvinneperspektiv er organisert som to paneldebatter. Det ene panelet omhandler jenter og utdanning: hvordan sørge for at jenter begynner på skole, gis mulighet til å fullføre, videreutdanning, jobbmuligheter og økonomiske rettigheter etter endt utdanning.  Det andre panelet drøfter kjønnsdimensjonen i et klima- og miljøperspektiv, hvor kvinner er både aktører og ofre.

Siri Nilsen, Lillebjørn Nilsens datter, setter innledningsvis tonene for konferansen – utrolig vakkert!

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne står for den formelle åpningen.  Hun understreker at dårlig økonomi, brutale levekår og mangel på arbeid undergraver kvinners identitet og frihet. Utdanning er svaret for å komme ut av fattigdommen. Barn i fattige familier må få samme muligheter til å ta vare på seg selv, sin familie og sitt samfunn.  Man har oppnådd en del gjennom Tusenårsmålene, men det er dessverre langt igjen. Fremgangen er ujevnt fordelt mellom kjønnene, spesielt i en del afrikanske land.  Gir man kvinner utdanning og helsetjenester, utsettes fødsler og kvinner får færre barn – dette er livreddende både for mor og barn.  Likestilling er ikke bare kjønn, men også likeverd og likebehandling.  Kultur, normer og tradisjonelle forventninger hindrer likestilling og gir ikke kvinner valgmuligheter.

Fra Utenriksdepartementet møter statssekretær Hans Brattskar.  Han påpeker hvor viktig kontaktkonferansen er som bindeledd mellom myndigheter og sivilt samfunn.  Han har en liste med dystre eksempler på kvinners hverdag: Daglig brukes 152 mill. timer for å hente vann, 222 mill. mangler prevensjonsmidler, noe som resulterer i 54 mill. uønskede graviditeter og 21 mill. uplanlagte fødsler. Tall som er umulig å ta inn over seg i vår del av verden. Utrygge aborter, kriser og korrupsjon rammer de fattigste verst.  Vi kan være stolt over at målet for fattigdomsreduksjon er nådd, og at statsminister Erna Solberg er med i Pådrivergruppen for Tusenårsmålene.  Brattskar fremhever at likestilling er en forutsetning for vekst, derfor er dette prioritert arbeid for Regjeringen. Han understreker at kvinners rettigheter ikke er grunnlag for forhandlinger, det er universelle menneskerettigheter.

Daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad kommenterer åpningstalene og begrunner hvorfor de kun har valgt to av målene: utdanning og klimaspørsmål. Mange myndighetspersoner ser ikke sammenhengen mellom kvinner og klima.  Hun presiserer at det er en feminisering av fattigdommen.  Iflg. ILO er 860 mill. kvinner ekskludert fra økonomisk deltagelse, og 70 % av de ekstremt fattige er kvinner. Gro Lindstad påpeker at Vold mot kvinner burde blitt Tusenårsmål nr. 9.  Dette alvorlige problemet blir svært stemoderlig behandlet, og strategiene er få. 

Panel 1: Jenter og utdanning – starten på resten av livet
Politisk ledelse UD, Plan Norge, SAIH og Redd Barna deltar.

Panelistene har forskjellige innfallsvinkler, men innholdet kan oppsummeres slik:
Det er viktig å se på skolegang i et større perspektiv.  Hva skjer etter at de har begynt?  Veldig mange jenter er allerede ute av skolen etter 4. og 5. trinn.  Innholdet i opplæringen og lærernes kompetanse får altfor liten oppmerksomhet. Vold/seksuell trakassering i og rundt skolen må bekjempes. Anonyme eksamener vil redusere seksuell trakassering, slik at jenter slipper ”å ligge med læreren” for å få gode karakterer. Jenter må få kvinnelige lærere og egne toilet.  Stikkordet er: Learn without fear.

Jenter må få samme rettigheter til et politisk, økonomisk og sosialt liv. Det er viktig at de lærer om demokrati og sine rettigheter. Barnekteskap må bekjempes. Representanten fra Redd Barna fremhever at det er større sjanser for å dø i barsel enn å lære å lese og skrive! Hun nevner Malala som eksempel på patriarkalske samfunn som hindrer jenter skolegang. Barn av funksjonsfriske, rike foreldre med ”riktig” etnisitet gjør det best på skolen.

Panel 2 : Klima og bærekraftig utvikling – kvinner som aktører og ofre
Representant fra SVs stortingsgruppe, Naturvernforbundet, Utviklingsfondet og Gro Lindstad deltar.  Det skulle vært interessant og hørt søsteren til Finansministeren, men Nina Jensen, WWF hadde meldt forfall. Det samme gjaldt Miljøverndepartementet.

Naturvernforbundet understreker at kjønnsperspektivet er fraværende, Selv jobber de i 20 land med lærerutdanning, læreplaner og energieffektivisering (isolere skolebygninger).  I noen land kan ikke jenter gå på skolen fordi de mangler tøy – det gjelder aldri gutter. Vedsanking gjør at jenter ikke får tid til skolegang. Mange jenter/kvinner dør pga innendørsforurensning/kullos ved matlaging.  Det finnes ikke elektrisitet, men ”barfot-ingeniører” gir opplæring i solcellepanel.  I mange land er jenter/kvinner kun ”fødemaskiner” – derfor har de forventninger til Jens Stoltenberg som spesialutsending for FN i klimaspørsmål. 

Utviklingsfondet jobber med landbruksbistand og matproduksjon.  Klimaendringer betyr redusert matproduksjon.  Det vil spesielt gå ut over dem som bor på landsbygda.  For å sikre matsikkerhet i fremtiden, blir kvinner viktig, men da må de få økt tilgang til land, vann og kreditt. Dypest sett handler det om maktbalansen i husholdet og maktbalansen på landsbygda.

Gro Lindstad hevder at dagens miljødebatt er for teoretisk. Den er preget av stammespråk.  Klimameldingen fra 2012 er på 300 sider, men kvinner er overhodet ikke nevnt.  Kvinner rammes verst under klimakatastrofer pga mangel på svømme- og klatreferdigheter, voldtekter og trafficking, Enkelte kvinner har hentet så mye brensel og vann at hele skjelettet er trykket sammen, noe som gir store fødselskomplikasjoner.  Hun understreker at kvinner i arbeid gir 90 % tilbake til familien, mens menn kun gir tilbake 30-40 %.  Kvinneorganisasjoner og mange politikere er for lite hektet på miljø.  Dette løftes i festtaler, men det skjer lite i praktisk politikk, jfr. Rio + 20. Verden trenger en ny Wangari Maathai og en ny Greenbelt Movement.  Treplanting for å holde på vann og jord er særdeles viktig. Skal det skapes endring, må kvinner aktivt involveres i klimaspørsmål.  Hun minner om ”Bestemødre for fred” og at Money for women is food for Africa. 

NORAD bør kreve mer mht kjønn når det gjelder målekriterier og rapportering.  Frivillige organisasjoner må snakke sammen, ha en sterk stemme og tydelig vise hvilke miljøkonsekvenser som rammer kvinner. Vi må finne en talsperson som fremsnakker klima, på samme måte som Erna Solberg fremsnakker utdanning, avslutter daglig leder i FOKUS.

 

Gerd Louse Molvig deltok på Kontaktkonferansen i januar
Gerd Louse Molvig deltok på Kontaktkonferansen i januar
17-årige Malala Yousafzai fra Pakistan har i årevis kjempet for jenters utdannelse.  En kamp som nesten kostet henne livet.
17-årige Malala Yousafzai fra Pakistan har i årevis kjempet for jenters utdannelse. En kamp som nesten kostet henne livet.